Gudstjeneste            |
|---|
| Søndag 16/3 kl. 11.00 Gudstjeneste. Palmesøndag. ----------------------- |
| Søndag 23/3 kl. 11.00 Påskegudstjeneste. Vidar Bergsland taler. ----------------------- |
| Søndag 30/3 kl. 19.00. Gudstjeneste. Fokus på bønn. ----------------------- |
| Søndag 6/4 kl. 11.00 Gudstjeneste. Nattverd. Gen.sekretær Magnar Mæland taler. ----------------------- |
| Søndag 13/4 kl. 11.00 Gudstjeneste. Bjørn Egeland taler. ----------------------- |
| iPreken |
|
 |
|
Nyhetsbrev |
|
August 2003 September 2003 September 2006 April 2007 |
Menighetshistorie Stavanger Baptistmenighet Historien til baptistene i Stavanger starter en god stund før menigheten ble
stiftet i juni 1913. Siden 1860-tallet Vi vet der var en håndfull baptister i byen allerede på 1860-tallet. En av de første baptist-predikantene besøkte byen i 1867 og møtte kristne fra mange hold. Møtene fant sted i kvekernes møtested - bare noen kvartaler fra der Baptistkirken ligger idag. Kamp for religionsfrihet Helt siden midt på 1800-tallet var det mulig for kristne også innen vår del av den kristne tradisjon, å oppholde seg og arbeide i Norge, uten å bli utsatt for forfølgelse på linje med den som rammet kvekere og haugianere noe tidligere. Deres arbeid ble rammet av Konventikkel-plakaten, som gjorde det ulovlig å ha religiøse sammenkomster uten statlig kontroll. Etter hvert måtte religions-vesenet eller den embedsstyrte statskirke likevel gi slipp på full kontroll, og tillate større frihet, selv om diskriminering, ensretting og kamp for tros- og samvittighets-frihet, fortsatt er hete tema i dagens debatt nå ved årtusenskiftet. Åpen og internasjonal by Stavanger har alltid vært en by med åpen adgang til resten av verden. Byens historie er også nært knyttet til etableringen av organisert kristenliv for tusen år siden. Baptistenes historie i Europa har røtter tilbake til middelalder og reformasjonstid. De første baptister i Stavanger var sannsynligvis danske, tyske eller britiske.  Lange linjerSelvsagt ser også baptister at det en klar linje fra det kristenliv som beskrives i Det Nye Testamente og gjennom hele den kristne historie, alle skisma til tross. Det tjener ingen hensikt å operere med enkle skjema for forståelse av en så kompliseret historie, som er tett innvevd i europeisk historie. Et godt eksempel fra den reformasjonstiden er Dr. Balthasar Hubmaier, som led martyrdøden på bålet i Wien i 1528, mens hans hustru Elsbeth Hügline von Reichenau ble henrettet ved drukning i Donau. De ga begge uttrykk for et nytestamentlig syn på menighetsliv, menneskenaturen og et syn på dåp og nattverd som moderne baptister kan kjenne seg hjemme i. "Døperbevegelsen" på 1500-tallet hadde flere trekk som dukker opp i moderne tid, og moderne baptisme finner inspirasjon i sine historiske røtter. Svært mange led matyrdøden under forfølgelse fra katolske, lutherske og andre myndigheter, som blandet politikk og religion og førte en restriktiv politikk overfor de som tenkte annerledes. Et estimat er at nær 100 000 av våre trosfeller på kontinentet gikk med i tiden mellom 1525 og 1550. Europeiske baptister samarbeider om en internasjonal teologisk skole i Praha, der forbindelsen er nær både til Johan Hus sin reformasjon på 1400-tallet, og til 1500-tallets reformerte, som flyktet østover på grunn av forfølgelser. Brudd og nytt skudd i 1612 Historisk ble det et brudd på grunn av forfølgelser i en rekke land, ikke minst i Sveits, Tyskland og Østerrike. Men forfølgelse på grunn av tro drev kristne av reformert sinnelag også fra 1600-tallets England til det mer tolerante Nederland, og her oppstod det vi kaller moderne baptisme blant engelske "separatister". Den hadde muligheter for vekst og utvikling i USA, der religions-friheten ble gjort til et grunnlovs-prinsipp, ikke minst takket være baptistenes kamp for dette. Her er vi kommet til siste halvdel av 1700-tallets USA. Den norske grunnloven av 1814 henter sterke impulser fra den amerikanske, men her hos oss fortsetter altså statskirkesystemet helt fram til vår tid.  De førsteDa de første baptister dukket opp i Stavanger, var de såpass få , at de fant seg til rette blant andre evangeliske kristne med forskjellig kirke-tilhørighet på protestantisk hold. Et konkret eksempel på at baptister var aktive i byen, finner vi i den bortglemte boken av Gottfred Hübert, "Under hans vinger", som forteller om hans besøk i 1867. Han er den første norske baptist-predikanten, mens den første baptistpredikanten som stiftet den første norske menigheten i Skien i 1860, var dansk. Men den første norske baptisten var opprinnelig en luthersk haugianer. Ny menighet Flere frikirker hadde dannet menigheter i Stavanger før baptistene dannet sin første menighet i 1913. Den første var kvekernes 1820-tallet, mens den største var metodistenes, og bare kirkepolitiske åtak fra statlig hold maktet å spre nok skepsis mot "vranglærere" til å dempe veksten allerede før 1900. Det har også virket hemmende på andre frikirker og er nok noe av grunnen til at det trakk ut før menigheten kunne dannes. 1913 er et merkeår for europeiske baptister, som da hadde sin kongress i Stockholm. Menighetsdannelsen var likevel ikke etter et sterkt misjonsinitiativ utenfra, men skjedde på grunnlag av de som allerede hadde kommet til troen og blitt døpt. 14 personer Gårdbruker Halvor Eliassen Bergsaker fra Hetland var den første forstander. De utgjorde fra starten 14 personer, men i løpet av det første året blir det døpt syv nye. Barna som også er tilsluttet menigheten gjennom sine foreldre, er femten. De voksne er fordelt på en rekke yrker, men mest håndverkere, industriarbeidere, handelsfolk. Det er en jevn fordeling av menn og kvinner. De to eldste er 76 år, den yngste 23, mens de fleste er i aldersgruppen mellom 20 og 50. Menigheten vokser sakte de første årene, kanskje bare med et par nye medlemmer i året. Med 20-årene kommer en ny vekst, og det etableres også arbeid på Sandnes. I 1925 har baptistene sitt landsmøte i Stavanger. Menigheten øker med 49 døpte det året, og den første misjonær fra dette distriktet, Jon Fotland, sendes til Kongo.  1932Menigheten teller godt over 300 mennesker med smått og stort. Møtestedet i Bergelandsgata 45, som nå nyttes av FN-sambandet og Rogaland Lærerlag, er for lite. Menigheten, som i stor grad består av vanlige arbeidsfolk i hermetikk-industrien, tar det store skritt å kjøpe "Folkets Hus" i Bergelandsgata 24. Opprinnelig var det Lars Oftedals "Salem", som ble reist i 1893 - samme året han startet Stavanger Aftenblad. Etter å ha vært møtested for arbeidere, ble det brukt til kino. Men i 1932 ble det vigslet til kirke, og i 1999 ble det vigslet påny, etter en omfattende restaurering. Bølger Det er naturlig at menighetslivet kan gå i bølger. Spesielt tydelig er det hos oss. Som menighet innen en tradisjon, der vi legger større vekt på menigheten som troens fellesskap, enn på de institusjonelle grep som ellers kunne sikre en form for vekst, følger ikke slekt automatisk slekters gang, men tar sine valg. Menighets- historien kan fortelle om en treg start, en forsiktig vekst, som så fikk kraftig tilvekst i mellom-krigstida, tross en del avgang til pinse-bevegelsen, for så å gå inn i en ny stagnasjon etter krigen, inntil svært mange av de eldre som enda husket førkrigs- og mellomkrigstiden, er gått bort. De snakket ofte om den som en vekkelsestid og overfylte hus. Også etter krigen er der folksomt i baptistkirken "Tabernaklet", men da mer i form av barne- og ungdomsarbeid, der søndagsskolen og speideren står ekstra sterkt. Kirkebygget får en stor ansiktsløftning midt på 50-tallet med "funkisstil" utvendig. Liv i sentrum Vi har de siste årene innsett at vi er en menighet i sentrum av Stavanger, og at dette må gi føringer for hvordan vi opererer. Det krever en viss samhandling med andre menigheter og kristne organisasjoner, ikke bare innen vår egen sammenheng. I tillegg til vår norsktalende menighet, har vi den engelsktalende North Sea Baptist Church, som har eksistert sammen med oss i over 26 år. Og det siste året har vi også faste vietnamesiske gudstjenester med en kjernegruppe på rundt 30 personer. Ellers har både den norsk- og engelsktalende menighet mennesker fra en rekke forskjellige nasjoner. Menighet og by Den norsktalende del av menigheten består i stor grad av familier med barn og ungdommer. Dette setter også sitt preg på arbeidet. Samtidig er det et konstant mål å "søke byens beste", et mål som henger nøye sammen med viljen til å la det kristne fellesskap vokse både i vår menighet og på tvers av våre konfesjonelle skillelinjer. Det er utfra vår enhet som kristne, at budskapet blir troverdig. Vi kan altså ikke bare uttrykke "egen" tro, for den er en integrert del av den felles tro, som deles med alle kristne.  Kirke - ikke sektVi er altså ikke noen "Bergsaker-sekt" eller noen form for "sekt", selv om vi er en menighet innen en frikirke eller minoritet. Vi er et nærvær av en av de største og mest utbredte kirkefamilier i verden. Vi kalles baptister, men vår primære oppgave er å være ett uttrykk for den ene kristne kirke. Mottoet er: "En Herre, en tro - en dåp". Navnet er gitt oss av andre, fordi vi skiller oss ut fra småbarns-døpende kirker ved å praktisere en såkalt misjonsdåp på bekjennelse av tro. At den kristne menighet er i en etablert situasjon, betyr altså ikke at dåpen framskyndes til uselvstendig alder, uten bevissthet om tro. Vi er indirekte kjent ved en rekke framstående kristne som for eksempel Dr. Martin Luther King. Vi har ikke noen egentlige "lærefedre", men er en utpreget "demokratisk" bevegelse, som søker å leve det kristne livet så åpent og ekte som Gud gir oss nåde til - med hovedvekt på Bibelen som normgivende rettesnor. Derfor er flere av de framstående kristne fra vår sammenheng blitt en slags felleskristen "eiendom". Det gjelder også vår sangskatt. Ta til eksempel Billy Graham, Charles Spurgeon, William Carey eller John Bunyan. Eller la oss hente fram noen kvinne-skikkelser fra vårt lokale miljø, som Ingierda Hauge, Signe Helleren, Aasa Fotland og Liv Godin. Kirken i "himmel-streeten" Rett overfor ett av byens store hoteller, rett ved den lysende reklamen "Jesus-Verdens Lys", nær Stedet der Erling Skjalgssons kors stod reist gjennom århundrer, finner du en kirke med to søyletårn. Midt mellom dem er der et lysende vindu og en dør som kan virke åpen, til og med etter stengetid. Til alle døgnets tider kan folk se gjennom den og like inn på østveggens maleri med ordene "Se der Guds lam som bærer verdens synd". Under bildet er der en åpen dåpsgrav som minner både om Jesu Kristi død og oppstandelse for oss, og om det kall han gir oss hver enkelt: "Følg meg". Det er dette dåpen innebærer - vårt "ja" som svar på Guds "ja". Det er denne renhet og frigjøring dåpsgraven minner oss om. Rett foran dåpsgraven står også symbolet på det kristne fellesskap og vår framtid i Guds rike: Nattverdbordet - med en åpen innbydelse til oss alle: "Kom - for alt er ferdig ". av Peder Martin Liland |
Bygningen
av Peder M. Liland |
Marmorkorset
av Peder M. Liland
|
